Sommeren kom. Sommeren gikk. Sommeren var den tida som mamma fikk. Vi, og hun, visste at denne sommeren ble den siste vi skulle ha sammen. Uansett hvor vondt og vanskelig det var, er det fint å tenke på de minnene som skal leve lenger enn mamma. De skal leve resten av våre liv. Og det ga oss muligheten til å oppleve sommer om høsten. Så Italia ventet, men vi hadde ikke sett Italia om høsten...

Høsten har så mange farger. Den har høg himmel, klart lys og lange horisonter. Vi skulle over hav, flatt land, over Alpene og vi skulle se "å-være-badegjest" i september/oktober.

Vårt første mål på den lange reisa, var Salzburg. Det var mange år siden vi hadde vært der, men har alltid syns byen var både fin og spennende. Vi skulle finne "julebutikken", vi skulle ha vår faste kaffe og Heisse Liebe, vi skulle vandre i gamlebyen og jeg skulle finne cd-butikken min. (Kan ikke dra fra Salzburg uten å ha kjøpt musikk...)

Salzburg var i feststemning...

I Kitzbuel lå det neste besøksmålet. Første gangen vi var der, var vi innom en liten kirke som gjorde et MEKTIG inntrykk. Spitalskirche, bygd i 1412. Det var et såpass sterkt møte, at jeg ikke kunne bryte andakten med å fotografere. Det angret jeg så på, og denne turen ble denne lille kirken et slags hovedmål. Jeg ville oppleve den en gang til, og ta bilder.

Ikke så mange sitteplasser, her inne. Men rommet er stort nok til alle tanker og inderlige bønner som enhver måtte komme med.

Forøvrig er Kitzbuel et sted vi skal tilbake til, i håp om klarvær. Vi tenker oss en tur i høyden, med Hahnenkammbanen. 

Grossglockner er et veldig fint pass over Alpene. Denne dagen var det lavt skydekke, og det var egentlig litt kaldt. Liekevel var det stemningsfullt. Vi gikk liksom å fotograferte inni skyene, og så dukket det opp landskap, innimellom.

og motorsyklister

og sauer.

Vi skulle videre til Cortina. Vi håpet å få se de praktfulle Dolomittene i høstens prakt. Men det ble ikke helt sånn. Men det var, som vi skriv i stile på skola, en fin tur.