Året 2015 går inn i sin fjerde alder, det nærmer seg høsten. Året har rommet så mye, både

stort og smått og tørt og vått. Har gått med en gnagende følelse av at hodet mitt har vært

både bastet og bundet, og at jeg ikke har funnet et eneste ord... Men så er det jo det, da,

at når jeg ser i mine notater, så ligger det jo ett og annet påfunn notert, nærmest overalt.

Dette var ei fin melding å lese. Lise fikk låne boka MØTER, og så fikk jeg oversendt denne

reaksjonen på FB:

"Kjære Tove. I dag har de vøre strømløust her oppi daln, og eg harkje fått gjort de eg sku,

mæn, eg har hatt ro tel å førrdyp meg i nåkka ainna. I ein skatt eg va så heildi å få lån av

deg... Tove, Tove, Tove, du tar pustn frå meg! No har eg læst, smilt av yr glede, tørka ein

tåre, bladd telbake og læst på nytt, latt ordspæll kjeta tanken min, vridd høve førr å førstå,

trækt pustn når eg gjænkjeint livet, beskreve med dine vakre ord...akkompagnert av bilda

såm fyll ut tanken, og gleda hjærte me ærindring og estetikk... Tusen, tusen hjærteli takk,

 førr at eg fikk låv å lån din vakre skatt, et kjærlighetsbarn født av ei eneståanes dama!"

Og dette er en enkel, men akk så flott kommentar fra et forlag...

"Her kommer min personlige, subjektive vurdering av tekstene dine: Flotte dikt. Flott,

poetisk språk som ikke brytes. Flott, noen ganger kjempeflott billedbruk. Forståelige

bilder,uten overtydelighet. Også en del bokstavrim og noen skjulte rim som understreker

det poetisk i tekstene.

I det hele tatt: Flotte dikt som fortjener mange lesere.

Året har virkelig bestått av MØTER.

Jeg har møtt familie, venner... jeg har møtt gleder- både store og små. Og jeg har møtt

utfordringer av det slaget som får et menneske til å puste djupt og ettertenksomt.

Utfordringer som gir den umiddelbare refleksonen og gjør at jeg må bukke djupt både i

respekt og undring, over alt som er mulig.

Jeg har MØTT utfordringer. Og jeg har utfordret både meg selv og andre. Jeg har stått

forundret og sett at noe blir til av seg selv. Men så innrømmer jeg også at Tove Johanne

(det er mitt navn, ja...) har hatt en finger med i det meste.

NÅR DU KOMMER DIT 

Sånn kan det være: dagene består av enkelthendelser, uken av enkeltdager og året av

enkeltuker. Som en film er bilder som følger bilder og forteller historier. Det er lett å

glømme de "små" dagene, men uten dem hadde ingenting kunnet hende. Livet består mye

av musikk, for det er musikken som skape de sterkeste bildene for meg. I vinter var vi

sammen med Anja og Vegard på konsert meg Kari Bremnes "NÅR DU KOMMER DIT". Kari

Bremnes har en formidlingesevne som jeg bare må nyte. Om hun har skrevet tekstene selv,

eller andre har skrevete dem, så er de så troverdige at jeg blir ydmyk og stille.

Oppsettingen "NÅR DU KOMMER DIT" handler om reisen gjennom tiden, og forandringene vi

gjennomgår, lag på lag.

SPOR

Tekst: Kari Bremnes

Musikk: Lars Bremnes

Du e ikkje en,

du e mange

du e lag på lag på

lag på lag

av glemsel og erindring

av pine og av lindring av

folk som har gått før

av dåpskjole og sørgeslør

av salve og av sår

av mange tusen år

Hennes mor, hennes mormor, hennes familie... Victoriehamn, som idag heter Narvik... De

fine fruene som inspiserte boderte kaffedukens bakside før de kunne nyte kaffen i

finekopper og, småkakker og nikke averkjennende til hverandre... Historiene fra Bremnes om

tyskerne som selvfølgelig skulle løse havneproblemet med å bygge molo... de religiøse

samlingene i den lille bygda, der troen på tvers av trostilhørighet var det som bar gjennom

fattigdom og ufattelig slit for å overleve...

GÅTE VED GÅTE

Tekst: Kari Bremnes

Musikk: Kari Bremnes

Vi skulle begynt på nytt

skulle visst det som vi siden har fått vite

Skulle sett ka som var stort

og ka som var latterlig lite

Forsiktig skulle vi trådt

ikkje så hastig,

ikkje så brått,

Ikkje så fri,

ikkje fullt så forknytt

skulle vi begynt på nytt

Være hos kverandre ganske stille

Være den du innerst inne ville

Ikkje snakke,

ikkje flire,

ikkje gråte

Være bare gåte ved gåte

Vi skulle begynt på nytt

skulle lært kverandres språk og land og kode

Skulle skjønt at kropp og sinn

oftest leve adskilt i fra hodet

Litt rausar skulle vi vært

men timen er over før vi får lært

når vi sku rope

og når vi sku lytt

Vi skulle begynt på nytt

Være hos kverandre ganske stille

Være den du innerst inne ville

Ikkje snakke,

ikkje flire,

ikkje gråte

Være bare gåte ved gåte

Vi skulle begynt pa nytt

skulle øvd oss litt før livet blei alvorlig

Skulle visst ka som gjør ondt

og ka som gjør nesten usårlig

kor vi skal hente ei tru

ka som e blindvei

og ka som e bru

ka vi skal drep

og ka vi ska beskytt

Vi skulle begynt på nytt

Være hos hverandre ganske stille

Være den du innerst inne ville

ikkje snakke,

ikkje flire,

ikkje gråte

Være bare gåte ved gåte

NYTT IMELLOM OSS

Tekst: Kari Bremnes

Musikk: Kari Bremnes

Det e kommet nåkka nytt imellom oss

nåkka som vi ikkje kan forklare

trur du at det bære e et blaff

trur du vi kan få det te å vare

kanskje e det nåkka vi har hatt

nåkka som vi langsomt gikk ifra

uten at vi skjønte ka som skjedde

uten at vi vesste ka det va

Det e kommet nåkka nytt imellom oss

eller det e kommet nå tebake

kommet gjennom vinduet ei natt

sotte sæ i veggan og i taket

kommet hit med alt vi hadde glemt

funnet vårres hemmelige blikk

uten at vi skjønte at det skjedde

uten at vi fatta ka vi fikk

Det e kommet nåkka nytt imellom oss

trur du vi kan få det te å bli her

livet e en sang vi ikkje kan

og nu går den akkurat forbi her

det du har I øyan dine nu

det som gjor at vannet blei te vin

uten at vi skjønte at det skjedde

og at det va vi som slapp det inn

NYTT IMELLOM OSS er en tekst som har truffet meg rett i mage og

hjerte. Å fange den store essensen på en så delikat og enkel måte er

nesten ikke til å fatte: det virker så opplagt det hun skriver, men den

som vil, kan prøve å gjøre det etter henne.

MARK KNOPFLER

I juni var vi på konsert i Trondheim, sammen med Odd Anders og Janne, på Sverresborg. Jeg

skulle få oppleve å høre Mark Knopfler, live...

Jeg hørte Dire Straits på LP første gang i 1978. Etter det var det liksom gjort!

Sultans of Swing, Brothers in Arms, Walk of LIfe... Musikken fra Local Hero, you name it... Vi

sto to timer og ventet, og det kunnet ikke kostet meg en kalori å danse hele kvelden i regn

og vind og lave temperaturer. Det var en strålende kveld:

Var i Riga. Kollegiet ved Storforshei Skole skulle på personalseminar, og det var anledning å ha med seg ektefelle/samboer. Så jeg fikk være med, på samme måte som jeg var med til London for to år siden. Det ble biltur til Trondheim og overnatting hos Martes far i Stjørdal. Så var det fly fra Værnes. Utreisedagen fylte Marte 30 år, og pilot Harald Martin Bratbakk ønsket henne tiilykke med dagen da vi hadde nådd marsjhøyde, eller deromkring...

Vi hadde gode boforhold i Rigas gamleby, på Hotel Wellton. Og mange flotte opplevelser sammen og litt hver for oss.

Småbåthavna

Byen kan til forveksling ligne en sliten bakgård, hvis en skulle se den bra fra hotellets inngang. Men når vi sitter på terrassen i ovesrte etasjen, ser vi både havet og innover byen. og det å gå seg en tur, byr på mage fine inntrykk.