Foto: Jan Svendsen

Alt lenge før
vi møttes, da
visste jeg det -
Det lå i luften, som
lyset før solen står over fjellet… rødmende
himmel når det lysner et annet sted.
Det er lauvet om våren
og høsten,
at natt møter morgen, at dag møter kveld
at jeg våkner først etter søvnen.
Før jeg ante din tanke og ditt vesen,
visste jeg det:
Deg skulle jeg møte.

Fot: Jan Svendsen

Åndeløst øyeblikk.
Det endelige.
Alt fylles opp, er ikke lenger
tomt, men
komplett bekreftet
av kraften, -
den revnende og angstfylte
skapende fullbyrdelse.

Foto: Jan Svensen

Himmel og lys bak fjell
løftet ut av kalender,
tekstlinjer står som kardiogram,
varsler tidens gang.
Der ligger en annen sang, en tone
lys som glitrende vann og
lett som den skinnende morgensol.

Foto: Jan Svendsen

Fin, hvit strand, sandkorn,
tallrik som himmelens stjerner,
grenseløs
vakker, jeg må skrive ditt navn med
hjertet som ramme.
Lettheten farer med vinden,
troløs,
Neste dag ligger den der, innbydende,
latende som ingen ting
med et annet navn i sin panne.
Forgjengelig fristende.

Foto: Jan Svendsen

Å ledes på grønne enger,
føres til hvilens vann…

La meg da heller danse!
La meg sveve og svinge så
skjørtet mitt bølger
heftig
som hjertet mitt banker.

Fot: Jan Svendsen

Morgenstemning

vårbekken, vill og yr.

Varm og øm.
Langsomt langs bordene
kommer sangen og dansen.

Min sang og min dans.

Ei lita vise, en veldig symfoni.
En svalende bris om våren.

Fot: Jan Svendsen

Rank og slank med himmelblå øyne
myser den utover landet, sommeren -
rett etter våren, pynta til juli.
Med forgjengelig blekk
og liten skrift, utro mot egen kalender…

det deilige unntak vi nyter

Foto: Jan Svendsen

Ansiktet himmelvendt,
ventende på nordlyset du ikke kan se.
Ikke nå. Ikke i kveld.
Men stjerner finner seg selv
og sitt himmelske støv i speilet over det tunge havet.
Hva er vel større enn det?
Hva er vel større enn
å finne himmelen i havet en taus kveld?
Og hva er vel mer øredøvende enn
å ane et vingeslag så lett
og så stille som
nordlyset du aldri så…

Foto: Jan Svendsen

Møysommelig anlagt
av talløse tanker, avbrudt av
innfule innfall

noen fikk sveve fritt i
anger og uro. Andre
ble pynta med latter og spas, så
boligen ble litt aparte.
Mitt trekkfulle flettverk ble rede
for tvil og for glede.

Foto: Jan Svendsen

Solgull og sommersødme,
villig, rødmende av oppfylte drømnmer.
Pryden.
Prakten,
Grønn i juni etter kyss i mai, nykledd,
mjuk som dun -

Nå ligger du lun mot min tanke.
Gylden, gåtefullt mektig, som ilden,
og lett som lyset.
Høstløv i vinden.