Tenk å kunne si: når begeret er fullt

kan havet flø

fordi små bekker fyller elvene som renner i havet.

Havnivåene stiger ikke.

Polisen ligger tung som fjell.

Jeg kan tenke, fri som en fugl -

om mitt beger flyter over, fuktes tørt land.

Hav er hav, og fjell er fjell,

men tanken er grensesprengende bunnløs.

Dråper, bekker, elver og hav er tilmålt.

Så bare fyll mitt beger.

Fyll det med tid.

Og vin.

Og vann.

Og fyll det igjen.

Kanskje min tanke kan dyrke et tre i Sahara.

Tove Johanne With