Foto: Jan Svendsen

To øyne -

En kraft så sterk, så nådeløst sterk at

den krever alt.

Den skaper sin egen himmel.

Jeg er vektløs i denne galaksen.

Den holder meg fast,

fører meg vill-

Jeg vil ikke -

Jeg vil.

Jeg er fortapt, men gjenfødt.

Jeg ser veier du har gått,

stier jeg elsker

i stjernebildene på himmelens blå kappe.

Jeg vil kjenne dine koordinater

i min ville ferd mot kosmos

så jeg kan vite hvor jeg er

i dansen mellom måne og sol

og stjerner og stjernebilder og lysår og to sorte hull

som vokser og avtar i kjærlighets flo og fjære.

Født, fortapt og gjenfødt.

Om og om igjen.

Tove Johanne With