Foto: Jan Svendsen

At jeg lot deg gå

tok aldri ømheten fra meg.

Dine fingres strøk over dine bryn

tegnet våre evige band og

skrev meg inn i din panne.

Slik ble min sjel merket.

Et smil, en forsinket dveling i øynenes glans,

innrammet av kjærlige smil og stille kyss -

i min tanke stryker jeg din nakke

og bekjenner, - jeg er din.

Jeg står ved bredden.

Alltid.

Ventende på tidevannet.

Som om du ville komme tilbake.

Tove Johanne With