AVSTAND I TID OG ROM
Noen ganger er floa så stille,
noen ganger så ivrig at
den slår og skummer i yr glede over tanken på
å komme før, komme først.
Floa er aldri i ro.
Fjæra ligger og venter,
lar vinden skrive teksten og lyset leke med skyggen.
Kommer og går.
Floa og fjæra kommer og går.
Evige spor under lyset kommer og går.
Aldri alene,
men avstand i tid
gir rom
til å møtes
innenfor flomål og fjære.
Tove Johanne With
Nyeste kommentarer
Har først nå opdaget, at du har fått egen side. Gratulere
Jeg blir så glad for det du skriver, Eirin. Det betyr mye for meg. 🥰
Så vakkert du skriver Tove❤ Rørende vakkert❤
får jeg lov til å dele dine sider på fb. ? syns dine ord og foto gir så meget !