Jeg stryker deg lett 
under ditt venstre øye,
berører et kinn som er varmt.

Jeg leter etter din pust med min, 
fanger ordene alt før de får lyd.
En lengsel, mjuk som fløyel, hviler i tanken,
og drømmene flagrer i 
vårens silkemjuke lys.

Som duen dro ut for å varsle land
kom jeg tilbake til di hand,

fri og bundet på samme tid.

Fri, svevende over vannene, vender jeg alltid tilbake.
Finner det som skapte verden
da pusten din møtte min.

I doggen mot et morgengry,
og på speil,
tegnes forsiktig din tankestrek 

Under ditt venstre øye, ved ditt smil
ser jeg en krusning,
et nesten vektløst møte mellom
tanker og usagte ord.

Jeg merker et umerkelig avtrykk.