Foto: Jan Svendsen

De bærer kronene høgt.

Røttene er djupt planta i virkeligheten.

Ukuelig vilje omsetter lys og vann

til søte dufter

og grønne blad,

mjuke som dun og sterke som livet.

Den seige viljen flyter

gjennom lange, slanke, hvite stammer som ikke ett øye kan se forbi.

Ved middagshøyden kryper de kjølige skyggene som

tause tankestrek bortetter grønne enger.

Himmelen er en smaragd.

Fuglene bygger reder

og treet hvisker blygt : ja, ja...

kom, du sommerdag, min yndling!

Når høsten kommer  

- forgjengelighetens blendende skjønnhet -

når vindpustet går gjennom siv og marg og bein

spres forfengelighetens gyldne kroner med vinden.

Men våren

er alltid som første gang .

Rank og rett.

Tove Johanne With