Å møte veggen i sitt liv -

myk som tunge fløyelsgardiner foran høge vinduer

og åpne dører så jeg kan gå både ut og inn -

det er en vegg jeg vil beholde.

Den kan jeg støtte meg på,

hvile meg mot.

Denne veggen -

om den skulle ramle ut av mitt hus, mitt liv,

så vil grunnmuren alltid være det synlige vitne:

du var her.

Tovre Johanne With

Foto: Jan Svendsen

Friheten vokser utenfor skigarden,

i vinden

i stormen

og stillheten.

Den er doggen i gresset en sommermorgen

og fryd for nakne barneføtter.

I marikåpas fold er dråpen et helt osean.

Frihet i fast og

flytende form.

Dråpen hviler i blomsterblad,

men jeg kan ikke holde den fast.

Friheten.

Tove Johanne with

Foto: Jan Svendsen

Et øyeblikk langt som et år,

med dager og netter, samlet i dette.

Et hellig øyeblikk,

et deilig sted på jorden.

Langt som et lysår.

Kort som dette:

nå.

Nå og alltid.

Min reise med deg

- et møte som måtte bli til .

Det var aldri skapt,

men ventet på dette rette øyeblikket

vi valgte fordi vi hadde valg.

Dette møtet,

kort

som et øyeblikk,

men så vedvarende lenge når minnet har regi.

En søvnig berøring,

en antydning av usagte tanker

krever min vilje, bedøver på samme tid,

og samler alt i ett åndedrett ,

i ett øyeblikk der alt er alt,

så langt som et år.

Så kort som et øyeblikk.

Til alle tider -

å tape av syne det du kjente, og likevel vinne alt.

Nå.

Tove Johanne With

Ømhet…

Ømhet, -

Bare ved tanken kjenner du ømheten,

den store lengselen.

Ei hand, to hender.

Et møte som ikke trenger ord.

En finger tegner forsiktig

det ømheten vil si, og en dans.

Du kjenner ansiktets form og linjer.

Øynene er det du vet - og dette smilet…

å, hvilken salighet.

Ømheten er en unnfangelse unna.

Du kjenner duften.

Du vet opphavet.

Ømheten tåler å vite uten å kreve.

Ømheten bærer deg videre

og du får hvile ved dens bredd.

Den er en frydefull sommermorgen

som legger seg ømt rundt din tanke og glede,

som den blå timen

en høstkveld forsiktig puster ved ditt kinn.

Du våkner morgenen etter og

enda en dag er født.

Ømhetens gripende kraft hvisker i øret,

og du vet at ingen andre dager er som den første,

morgenen etter.

Ømheten åpner øynene dine,

beveger hjertets rytme,

gjør pusten til stormkast og stille drag over din brennende hud.

Hendene har den lengselen,

munnen dette behovet

for å tale og tie, vente og gjøre.

Øynene leter etter det andre blikket.

Kinn mot kinn er bare sant når de møtes

- i drøm,

eller nå.

De hviskende ord beruser,

og hele ditt vesen roper og jubler

alt dette i ømhetens møte

mellom hender, munn og øyne.

Hjertet er tolk på overtid i ømhetens tjeneste.

Tove Johanne With

Øyet mitt ser utover.

Synsbildet er samlet i ett punkt inni mitt hode.

Inni mitt hode tolker jeg det jeg ser.

Når jeg ser lengselen,

er mitt øyes funksjon endret.

Jeg kunne sverget på at det blir en kikkert.

Jeg ser,

og hjertet mitt er det optiske instrumentet som gir meg den forstørrede synsvinkel.

Jeg har himmelvente øyne.

Hjertet mitt

er den linsen som er nærmest øyet.

Og det jeg ser, du,

er ikke fragmenterte biter.

Bildet er samlet, helt og full, med hele sitt spekter.

Den speilvendte symmetrien møtes

og der er du.

Tove Johanne With

Foto: Jan Svendsen

Mitt kapillærsystem er et under.

...

Vannet, livets liv, har sin vei til blad og blomst.

Blodet er styrkedrikk hodet og muskel trenger.

Det trengs ingen veisentral,

ingen ledebil.

Kapillærene er sin egen vilje.

De er mitt livs nødvendighet.

Og jeg nyter årgangen.

Vann blir vin.

Alt bruser i årene mine,

og når våren kommer blomstrer det hele.

Vinen i det kapillære system

beruser

en hel verden, om høsten

kan jeg nyte drømmen om våren -

kapillærenes hemmelighet.

Tove Johanne With

Foto: Jan Svendsen

En dag.

En vakker dag sto du der.

En hellig, alminnelig dag sto du der.

Øynene tegnet ditt bilde av meg.

Møtet med deg gjorde meg hel, denne alminnelige dagen.

Himmelens hvelv velsigner vårt møte

og lyset gir skyggen mening.

Sol og stjerner er smykker og jubel.

En dag.

En vakker dag ble jeg hel, den jeg ønsket å være for deg.

Du fant meg i mitt innerste rom

da du sto der.

Bakken ble mindre bratt, stegene dansende lett.

Så gammelt som livet

er møtet vi hadde

den dagen du sto der,

oppstått av ingen ting

skapt av det hele.

Denne hellige, vakreste dagen.

Tove Johanne With

Foto: Jan Svendsen

Når kontrastene er tydelige,

når tyngden og lettheten er i balanse,

når dag følger natt:

da hviler smilet i sin parentes.

Tove Johanne With

Å holde fast inn til.

Å holde godt rundt og bare være tause.

Å holde litt fra

for å finne fokus og holde fast det du ser.

Å se en gang til

og så smyge seg inn til, igjen. Om og om igjen.

Å ikke våge tro.

Og tro helt og fullt.

Å ikke våge helt å slippe.

Å gi seg helt over.

Tove Johanne With

Den mjukeste lengseln eg veit,

e lengseln etter øyan dine.

Det mjukeste eg ser i øyan dine,

e det berre eg som kan se.

Ingen andre.

Tove Johanne With

Kordan kan en forklare det som bare skjedde?

Som en svartrost om natta,

mollstemt og vakker,

som månen som legg sølv over alt,

som stjerna som lys mange år unna...

- å, hadde du berre kunnet ha tegna og malt

alt

det du kjenn og ser -

Kordan sei du det du vil en gang til

uten at du har sagt det en gang før?

Du lengta ut,

- du lengta ut...

Du lengta etter punktet som blikket heng fast ved,

men skremmes av tanken å skulle slepp taket,

og ikke kjenn grunn under foten.

Vil veien før fram?

Heilt fram?

Når blikket e fast,

når du har tatt sats: da kan du våg å tru at lengseln bygg bru,

og veien forgylles fordi du tør.

Men kordan kan du forklar det?

Tove Johanne With

Foto: Jan Svendsen

Å se er lett. Jeg ser det jeg ser.

Men, kan du forklare meg det?

Kan du forklare meg

sånn at jeg forstår,

sånn at jeg vet hvordan,

hvorfor?

Kan du med enkle ord

gjøre det vanskelige logisk, så jeg forstår?

Et tall er en tale,

en verdi som er evig.

Følelsen min

med lang halveringstid,

er den et tall fordi den kan halveres mens tiden går?

Jeg har mine bilder

som du ser fra den andre siden.

Vi ser på hverandre men ikke det samme.

Det er lett å se.

Halvering av tall løser ingen ting.

Kan du enkelt forklare det?

Tove Johanne With