Skrik i tomme rom,

låste dører,

rive i hår og tapet,-

brøle smertefull sorg i helvetes forgård og mine hjertekammer -

å si det er farlig, som et farvel,

- så jeg banner i kirken,

roper! men får ingen svar.

Tankene revner, men ikke hjertet.

Tårer står bak stengte porter -

blindet, forbannet og tynget til jorden river jeg

vegger og slamrer med dører.

Vet jeg er ingen snekker, jeg er ingen skaper. Men

credo ergo sum.

Tove Johanne With